La oss begynne med å sette oss til rette i godstolen. Len deg tilbake og legg beina over kors. .. Kom det høyre beinet oppå det venstre? Tilfeldigvis, sier du? Prøv å gjøre det omvendt, og kjenn om det virker like naturlig begge veier.
Hva har nå dette med psykologi å gjøre? Var det en slags test på om du er normal? Slett ikke. Om du foretrekker det venstre beinet øverst er det helt OK, selv om du derved tilhører en minoritet. Likevel har vår lille øvelse noe med psykologi å gjøre, fordi psykologien handler om allslags atferd, tanker og følelser og deres innbyrdes forhold. Da er ingen vane for uvesentlig og ingen tanke for dum. For eksempel er det interessant at du på forhånd antakelig ikke tenkte på hvilket bein som ville havne på toppen, men at du etterpå kunne føle en forskjell, ettersom resultatet ble riktig eller galt.
Hvis ikke eksemplet var overbevisende, ta deg tid til å tvinne tomler. Men før du folder hendene: Hvilken hånd vil komme øverst (og hvilken vei vil tomlene rotere)? Prøv. Og prøv igjen, nå med den "gale" tommelen øverst.
Denne definisjonen gjør psykologien meget vid. Det blir naturlig at psykologi inngår i mange sammenhenger, og kan deles i mange og nokså forskjellige grener. To forskere som begge driver med psykologi vil med stor sannsynlighet være opptatt av nokså forskjellige emner. Selv samme emne kan studeres på nokså forskjellige måter og gi opphav til nokså forskjellige teorier. Det finnes altså ikke noen standard "psykologisk forklaring" man kan ty til uansett spørsmål.
Bredden i feltet blir tydelig hvis vi fokuserer nærmere på hva som kan skjuler seg bak begrepene ‘atferd’ og ‘mentale prosesser’.
Til startsiden