Validitet

Jeg er veldig takknemlig for et så raskt svar!

Men det du tipser om er nettopp grunnen til at jeg ikke er særlig fornøyd med boka... Indre og ytre validitet er ord som ikke finnes i den- kun ''validitet''. Og alle de typer (bortsett fra økologisk og populasjon) går på selve målemetodene, og ikke designet i seg selv.

De typer validitet som er representert er: Overflatevaliditet - denne skjønner jeg kan gå på både målemetoden (f.eks. spørreskjema) og på designet, selv om beskrivelsen i boka gjelder kun målemetoden. Dernest kommer Kriteriumsvaliditet (samtidig og prediktiv) - denne må jeg innrømme at jeg ikke kan se hvordan den kan brukes om designet av et eksperiment. Kanskje kun prediktiv... Og det siste er Begrepsvaliditet - da står det at det ikke er noen enkel måte å etablere denne form for validitet, men at det mest vanlige er at man ser på forholdet mellom de ulike elementene i testen, og ser om de korrelerer med hverandre. Altså tre typer validitet. Er svaret på spørsmålet mitt ''overflatevaliditet''? Hvordan kan man trekke en sterk slutning på grunnlag av overflatevaliditet? Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor man kan si at en variabel forårsaker en annen... Kunne du vennligst også utdype dette?

I kapittelet om datainnsamling (spørreskjema, observasjon og intervju) står det i tillegg 'Innholdsvaliditet': ''Dette er generelt det samme som overflatevaliditet, men her er det andre eksperter på emnet som avgjør validiteten.'' Denne kan altså ikke brukes på designet..?

Jeg håper at det er et større blide her som jeg ikke kan se ennå, men som jeg kommer til å forstå snart...

Hei igjen!

Boken er (meget dårlig) oversatt til norsk. Før denne hadde vi Cozby - Methods in behavioral research, men dette er lenge siden (jeg tar opp faget, fikk en B den gangen) og jeg husker ikke alt, men denne boken forvirrer meg bare. Står som sagt ikke en eneste plass 'ytre validitet' eller 'indre validitet'. Likevel bruker de disse uttrykkene på eksamen. Jeg husker vi hadde om det sist jeg tok faget, men denne boka mangler mye syns jeg. Husker også at Cozby boken snakket om bla. diskriminant(?) validitet, men ikke denne. Under kapitlet om ''Variabler'', er det et underkapittel ''Problemet med feilkilder og konfunderende variabler''. Vil dette si tredjevariabel? Boka nevner ikke dette ordet, men jeg får på følelsen at de er det samme...? ''Trussel mot intern validitet'' har jeg selv skrevet ned i boka i dette kapitlet. Jeg har også skrevet dette under kapitlene ''Problemer med skjevheter i utvalg'' og ''Administrering og forventningseffekter'',
Jeg forstår ikke at denne boken er blitt brukt i 3 år uten at noen har reagert på hvor dårlig den er...

PS: Svaret på spørsmålet mitt er rett og slett ''indre validitet''? Hvis dette er riktig, så prøvde jeg rett og slett å gå for dypt inn og finne ut akkurat hvilken type indre validitet det dreier seg om...

Ok, takk for hjelpen:)

Et annet spørsmål lyder slik: ''Mr Darcy brukte en t-test for å teste hvilket at to sjekketriks som gir mest oppmerksomhet fra damer. Gjennomsnittene viser at det å gi komplimenter til damene gir litt mer oppmerksomhet fra damene enn hvis en bare snakker om seg selv. Restultatet var imidlertid ikke statistisk signifikant. Hva kan Mr. Darcy gjøre for å få et statistisk signifikant resultat?''

Da tenker jeg: - økt størrelse på utvalget og lavere signifikansnivå. Det er vanskelig å si, siden oppgaveteksten ikke sier noe om dette. Men generelt så øker disse to sannsynligheten for å få signifikant resultat. er det noe mer jeg bør tenke på?

Ja, det er ikke mange gode eksempler på bra forskning i oppgavene våre...

1) Spørsmål om måleskala:
''Hvis du hadde blitt bedt om å vurdere en ny film på en 'tommelen opp' skala, der tre tomler betyr Oscar materiale, to tomler betyr tvkvalitet, og en tommel betyr rett til video, hvilken måleskala hadde du brukt da? ''

Må innrømme at denne forvirrer meg litt. Det første jeg tenkte var ordinal skala, for man rangerer jo filmene. Noen er helt klart bedre enn andre Men så tenkte jeg kanskje på at dette heller kan sees på som kategorisering, siden vi ikke opererer med reelle tall, men kategorier som tillegges en konstruert mening. Jeg holder fortsatt en liten finger på ordinal - tar jeg feil?

2) Så et spørsmål om utvalg:
''Lederen for psykologisk institutt er interessert i å finne fram til hovedfagsstudenters holdning til å gjennomføre en stipendiatstilling som en obligatorisk del av graden. Hun finner en liste over alle hovedfagsstudenter på psykologi, velger tilfeldig ut 100 studenter, og gjør en survey undersøkelse på hele utvalget. Hvilken utvalgsteknikk har hun brukt?''

Er det riktig med 'trinnvis utvalg' her? For at det skal være klyngeutvalg, så må man velge ut en gruppe som allerede finnes i populasjonen og ikke foreta noen randomisert utvelging?

3) Og når er ikke-sannsynlighetsutvalg mest akseptert? Korrelasjonsstudier?

4) Er denne inndelingen korrekt?:
Kvasi-eksperimenter
    - Naturlige Eksperimenter
    - Felteksperimenter
          - Posttest av enkeltgruppe
          - Posttest av ikke-ekvivalente grupper
          - Pretest-posttest av enkeltgrupper
          - Pretest-posttest av ikke-ekvivalente grupper
          - Tidsserie med avbrudd
          - Diskontinuitet av regresjon

5) ''Jon vil teste hypotesen om at den gjennomsnittlige omsetningen i kroner vil variere mellom kjøpesentrene på Eikemo, Eikeparken og Eikeskogen. Hvilken statistisk test vil være den mest riktige?''

Dette er vel verken korrelasjon eller kji-kvadrat, siden omsetningen er kontinuerlig variabel. Og iom. at det er tre grupper, så er det ANOVA? Disse tre gruppene blir da faktorer? Men de har jo ikke flere nivåer...?

Hva er relaterte og urelaterte skårer i en mikset anova? Hvordan kan jeg identifisere disse enklest mulig?

Dette var veldig mange spørsmål på en gang, men jeg blir utrolig takknemlig om du kan svare på alle!:)

Jeh har et spørsmål som omhandler validitet. Som Spiffi, har jeg også Langdridge, og jeg skriver akkurat nå en oppgave om Reliabilitet og validitet. Ettersom jeg har delt inn i indre og ytre reliabilitet, for så å innordne split half og test retest inn under hver av disse, har jeg planer om å gjøre det samme med validiteten. Har hentet info om indre og ytre validitet på nettet og jeg har prøvd å lage mine egne eksempler ut i fra dette. Det jeg imidlertid lurer på er om Overflatevaliditet, kriteriumsvaliditet og begrepsvaliditet går inn under indre eller ytre validitet, eller ingen av dem? Økologisk validitet er grei ettersom jeg skriver om den under ytre. Hadde satt stor pris på litt hjelp her. Med vennlig hilsen Kristin