1 (edited by Spiffi 2008-04-14 17:48:04)

Topic: Validitet

Hei!
Så glad jeg ble da jeg fant dette forumet, for jeg skal ha eksamen i metode snart, og i forbindelse med dette hadde jeg flere spørsmål. Jo mer jeg leser boken, jo flere spørsmål dukker opp, så jeg håper at noen kan hjelpe meg.

Pensumet er 'Psykologisk forskningsmetode' av Darren Langdridge. Prøveformen er multiple choice, og jeg har noen gamle oppgaver å jobbe med. Dette innlegget handler om en slik oppgave...

Det meste som står om validitet i boka omhandler validitet ved test eller målemetode. Og så to korte avsnitt om økologisk validitet og populasjonsvaliditet. Hvordan avgjør man om en studie er valid?
Ser man på målemetodene da? Eller er det kun økologisk- og populasjonsvaliditet man ser på? Grunnen til at jeg spør om dette er at et av spørsmålene lyder slik: ''Hvis en forsker kan trekke en sikker slutning (strong inference) om at en variabel har forårsaket en annen, kan studien sies å ha ______ validitet: ''

Ut ifra boka høres dette spørsmålet fullstendig feil ut. For det første: hvordan kan er variabel forårsake en annen? Mener de da kanskje at en variabel (uavhengig) forårsaket endring i en annen (avhengig)? Hva kan denne validiteten være? Jeg synes ikke at boken oppklarer dette, og  ytre validitet høres feil ut som svar.


Og forresten: er ikke økologisk validitet en form for generaliserbarhet?

Forresten ll: Er det slik at indre validitet sier noe om målemetode, mens ytre validitet sier noe om studien?

Re: Validitet

Hei!

Flott at du ble glad - det er hyggelig!

For å svare deg helt konkret: Det spørsmålet du siterer har ett klart svar.

''Hvis en forsker kan trekke en sikker slutning (strong inference) om at en variabel har forårsaket en annen, kan studien sies å ha ______ validitet:''

Jeg kjenner ikke din pensumbok konkret, men slå opp i registeret på "indre validitet", så forstår du kjapt hva svaret skal være.

Hva angår dine andre spørsmål, kan jeg si følgende:

* Økologisk validitet angår om en undersøkelse er utført under betingelser som ligner situasjonen undersøkelsen skal si noe om. Eksempel: Man gjør en undersøkelse av hvordan lekdommere vurderer skyld og uskyld i situasjoner som ligner mest mulig en rettssak. (Merk at dette spørsmålet også kan undersøkes på andre måter som ikke ivaretar økologisk validitet, men som likevel kan si noe om dette spørsmålet og som derfor har ekstern validitet el. generaliserbarhet. F.eks. kan man gjennomføre undersøkelser av hvordan folk behandler kompleks informasjon under betingelser som ikke ligner en rettssak, men som likevel kan kaste lys over hvordan dommere vil tenke under disse betingelsene.)

* Generaliserbarhet er et mer generelt begrep som omfatter økologisk validitet og andre forhold. Se over.

Ditt spørsmål under "Forresten II" tror jeg du kan stryke.

Mvh
Frode Svartdal

3 (edited by Spiffi 2008-04-15 10:34:27)

Re: Validitet

Jeg er veldig takknemlig for et så raskt svar!

Men det du tipser om er nettopp grunnen til at jeg ikke er særlig fornøyd med boka... Indre og ytre validitet er ord som ikke finnes i den- kun ''validitet''. Og alle de typer (bortsett fra økologisk og populasjon) går på selve målemetodene, og ikke designet i seg selv.

De typer validitet som er representert er: Overflatevaliditet - denne skjønner jeg kan gå på både målemetoden (f.eks. spørreskjema) og på designet, selv om beskrivelsen i boka gjelder kun målemetoden. Dernest kommer Kriteriumsvaliditet (samtidig og prediktiv) - denne må jeg innrømme at jeg ikke kan se hvordan den kan brukes om designet av et eksperiment. Kanskje kun prediktiv... Og det siste er Begrepsvaliditet - da står det at det ikke er noen enkel måte å etablere denne form for validitet, men at det mest vanlige er at man ser på forholdet mellom de ulike elementene i testen, og ser om de korrelerer med hverandre. Altså tre typer validitet. Er svaret på spørsmålet mitt ''overflatevaliditet''? Hvordan kan man trekke en sterk slutning på grunnlag av overflatevaliditet? Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor man kan si at en variabel forårsaker en annen... Kunne du vennligst også utdype dette?

I kapittelet om datainnsamling (spørreskjema, observasjon og intervju) står det i tillegg 'Innholdsvaliditet': ''Dette er generelt det samme som overflatevaliditet, men her er det andre eksperter på emnet som avgjør validiteten.'' Denne kan altså ikke brukes på designet..?

Jeg håper at det er et større blide her som jeg ikke kan se ennå, men som jeg kommer til å forstå snart...

Re: Validitet

Hei,

det må da stå noe om den eksperimentelle metode i metodeboken din. Her er indre validitet et sentralt begrep, og trusler mot denne er også sentralt. Finner du ikke oppslagsord som "counfounding", "threats to internal validity", el. l. i boken?

Mvh
Frode Svartdal

5 (edited by Spiffi 2008-04-16 09:09:21)

Re: Validitet

Hei igjen!

Boken er (meget dårlig) oversatt til norsk. Før denne hadde vi Cozby - Methods in behavioral research, men dette er lenge siden (jeg tar opp faget, fikk en B den gangen) og jeg husker ikke alt, men denne boken forvirrer meg bare. Står som sagt ikke en eneste plass 'ytre validitet' eller 'indre validitet'. Likevel bruker de disse uttrykkene på eksamen. Jeg husker vi hadde om det sist jeg tok faget, men denne boka mangler mye syns jeg. Husker også at Cozby boken snakket om bla. diskriminant(?) validitet, men ikke denne. Under kapitlet om ''Variabler'', er det et underkapittel ''Problemet med feilkilder og konfunderende variabler''. Vil dette si tredjevariabel? Boka nevner ikke dette ordet, men jeg får på følelsen at de er det samme...? ''Trussel mot intern validitet'' har jeg selv skrevet ned i boka i dette kapitlet. Jeg har også skrevet dette under kapitlene ''Problemer med skjevheter i utvalg'' og ''Administrering og forventningseffekter'',
Jeg forstår ikke at denne boken er blitt brukt i 3 år uten at noen har reagert på hvor dårlig den er...

PS: Svaret på spørsmålet mitt er rett og slett ''indre validitet''? Hvis dette er riktig, så prøvde jeg rett og slett å gå for dypt inn og finne ut akkurat hvilken type indre validitet det dreier seg om...

Re: Validitet

Hallo!

"Konfunderende variabler" = confounding variables. Dette begrepet brukes typisk innenfor eksperimentell forskning i diskusjoner av eksperimentets indre validitet. Tredjevariabler er i prinsippet det samme, men dette begrepet brukes typisk innenfor korrelasjonell forskning.

"Indre validitet" er rett svar, ja.

Mvh
Frode Svartdal

Re: Validitet

Ok, takk for hjelpen:)

Et annet spørsmål lyder slik: ''Mr Darcy brukte en t-test for å teste hvilket at to sjekketriks som gir mest oppmerksomhet fra damer. Gjennomsnittene viser at det å gi komplimenter til damene gir litt mer oppmerksomhet fra damene enn hvis en bare snakker om seg selv. Restultatet var imidlertid ikke statistisk signifikant. Hva kan Mr. Darcy gjøre for å få et statistisk signifikant resultat?''

Da tenker jeg: - økt størrelse på utvalget og lavere signifikansnivå. Det er vanskelig å si, siden oppgaveteksten ikke sier noe om dette. Men generelt så øker disse to sannsynligheten for å få signifikant resultat. er det noe mer jeg bør tenke på?

Re: Validitet

Hei,

du har rett! I tillegg kunne kanskje Mr Darcey vurdere om forskningen hans er av noen vitenskapelig verdi!

Mvh
Frode Svartdal

9 (edited by Spiffi 2008-04-18 19:26:45)

Re: Validitet

Ja, det er ikke mange gode eksempler på bra forskning i oppgavene våre...

1) Spørsmål om måleskala:
''Hvis du hadde blitt bedt om å vurdere en ny film på en 'tommelen opp' skala, der tre tomler betyr Oscar materiale, to tomler betyr tvkvalitet, og en tommel betyr rett til video, hvilken måleskala hadde du brukt da? ''

Må innrømme at denne forvirrer meg litt. Det første jeg tenkte var ordinal skala, for man rangerer jo filmene. Noen er helt klart bedre enn andre Men så tenkte jeg kanskje på at dette heller kan sees på som kategorisering, siden vi ikke opererer med reelle tall, men kategorier som tillegges en konstruert mening. Jeg holder fortsatt en liten finger på ordinal - tar jeg feil?


2) Så et spørsmål om utvalg:
''Lederen for psykologisk institutt er interessert i å finne fram til hovedfagsstudenters holdning til å gjennomføre en stipendiatstilling som en obligatorisk del av graden. Hun finner en liste over alle hovedfagsstudenter på psykologi, velger tilfeldig ut 100 studenter, og gjør en survey undersøkelse på hele utvalget. Hvilken utvalgsteknikk har hun brukt?''

Er det riktig med 'trinnvis utvalg' her? For at det skal være klyngeutvalg, så må man velge ut en gruppe som allerede finnes i populasjonen og ikke foreta noen randomisert utvelging?


3) Og når er ikke-sannsynlighetsutvalg mest akseptert? Korrelasjonsstudier?


4) Er denne inndelingen korrekt?:
Kvasi-eksperimenter
    - Naturlige Eksperimenter
    - Felteksperimenter
          - Posttest av enkeltgruppe
          - Posttest av ikke-ekvivalente grupper
          - Pretest-posttest av enkeltgrupper
          - Pretest-posttest av ikke-ekvivalente grupper
          - Tidsserie med avbrudd
          - Diskontinuitet av regresjon


5) ''Jon vil teste hypotesen om at den gjennomsnittlige omsetningen i kroner vil variere mellom kjøpesentrene på Eikemo, Eikeparken og Eikeskogen. Hvilken statistisk test vil være den mest riktige?''

Dette er vel verken korrelasjon eller kji-kvadrat, siden omsetningen er kontinuerlig variabel. Og iom. at det er tre grupper, så er det ANOVA? Disse tre gruppene blir da faktorer? Men de har jo ikke flere nivåer...?

Hva er relaterte og urelaterte skårer i en mikset anova? Hvordan kan jeg identifisere disse enklest mulig?

Dette var veldig mange spørsmål på en gang, men jeg blir utrolig takknemlig om du kan svare på alle!:)

Re: Validitet

Hei,

jeg foreslår at du tar disse spørsmålene opp med din faglærer!

Mvh
Frode Svartdal

Re: Validitet

Jeh har et spørsmål som omhandler validitet. Som Spiffi, har jeg også Langdridge, og jeg skriver akkurat nå en oppgave om Reliabilitet og validitet. Ettersom jeg har delt inn i indre og ytre reliabilitet, for så å innordne split half og test retest inn under hver av disse, har jeg planer om å gjøre det samme med validiteten. Har hentet info om indre og ytre validitet på nettet og jeg har prøvd å lage mine egne eksempler ut i fra dette. Det jeg imidlertid lurer på er om Overflatevaliditet, kriteriumsvaliditet og begrepsvaliditet går inn under indre eller ytre validitet, eller ingen av dem? Økologisk validitet er grei ettersom jeg skriver om den under ytre. Hadde satt stor pris på litt hjelp her. Med vennlig hilsen Kristin

Re: Validitet

Hei,

indre validitet brukes i forbindelse med eksperimenter (trekker forskeren korrekt konklusjon om den effekt manipulasjonen har?).

Face validity, kriterievaliditet og begrepsvaliditet brukes typisk i testsammenheng.

Hva mener du med "indre og ytre reliabilitet"?

Mvh
Frode Svartdal

Re: Validitet

Ja, det ble visst litt feil. Mente ekstern( hvor stabil en test er over tid) reliabilitet og intern (indre konsistens i for eksempel en undersøkelse) reliabilitet. Inn under ekstern hadde jeg med test- retest og under intern skrev jeg om split half. Har nå skrevet litt om indre validitet og tenkte det var greit å ha med face validity og de andre typene for validitet inn under der og økologisk validitet inn under ytre validitet. Høres dette ut som en grei inndeling? Føler det blir litt mer system på det da enn å bare skrive om dem hulter til bulter

Med vennlig hilsen Kristin